skrivemaskin

Julekveld på Vestvollen

Det var julekveld på Vestvollen
Fjernt fra byens ståk og larm
Lå et rødmalt lite rekkehus
Med blåmalt vinduskarm
Der i stuen som var dekket
Av den hvite julesne
Gikk Liv-Marit utålmodig rundt
Og savna juletre.

Gjennom rosefrosne ruter
Tittet julestjerner inn
På de salte juletårer
På Liv-Marits røde kinn
Og ved ovnen sto en barnestol
Ved stabelen med ved
Der lille Ingvild satt og drømte om
Sitt første juletre.

Ingen armod var å spore
På Liv-Marits julebord
Det var ribbe,saus og pottit
Nok til liten og til stor
Under taket svevde stekeos
Og duft av julemat
Lå som tåke over bordet
Som sto fullt av fulle fat

Alt som hørtes denne julekveld
Av juleståk og kav
Var en utålmodig undring
Over hvor han far ble av
Over Vestvollen ruget freden
Kun et postbud gikk og svor
Med et julekort som viste seg
Å være fra i fjor.

Da med ett av domme bjellers klang
Blir julefreden brutt
De blir dommere og dommere
Men tier så til slutt
Og på veien opp til huset
Høres glade juletrinn
Derpå ringer det på døren
Det er noen som vil inn!

Men det var nok ikke julenissen
Slik en skulle tro
Der i døren full av juleøl
Og julestemning sto
En person som rent ble borte vekk
Bak granbar, kvist og ull
Med en juleklump i halsen
Mens han hvisket: Gledelig jul!

Det var Rune, far i huset
og familiens sorte får
Han som ingen hadde hørt ifra
På mange timer nå
Men nå sto han der og strålte
Sånn at alle kunne se
At han hadde klart å kapre
Skedsmos siste juletre !

De pynta det med julelys
det andre var ett fett
så åt de godt og koste seg
og gråt en juleskvett
Og de før omtalte juletårer
Silte gang på gang
Da Liv-Marit så hva Rune
Hadde gitt ho i presang!

Dog, mens julenatten senker seg
med trollskap og mystikk
over juleglede, julestas
og juleromantikk
Lar vi julesangen slutte
For Liv-Marits julekveld
Ble jo nettopp slik vi ventet:
Det ble jul allikevel!!!

(Og dèt ble det jo i 2002 også,
om enn ikke helt som i sangen... )