skrivemaskin

Soldier Blue

Denne novellen, "Soldier Blue", skrev jeg for mange år siden, som et bidrag til Vi Menns erotiske novellekonkurranse... den er inspirert av et par av gutta jeg gikk på rekruttskolen sammen med, som svarte på en kontaktannonse i et "mannfolkblad", og fikk svar tilbake fra ei dame (eller var det en mann?) som gjerne ville møte dem på et motell nede i Østfold... gutta feiga ut, men jeg hadde litt moro av å fantasere litt rundt hva som kunne ha skjedd... Dessverre ble den ikke antatt... "Soldier Blue " " Lite jeg har fått ordna det fete opplegget til helga, a' …….! " 71 Hansen gliste fra øre til øre under den dryppende våte lueskyggen, der vi sto snorrett oppstilt utenfor brakka i det plaskende regnværet sammen med resten av tropp 4 A og ventet tålmodig på troppssjefen vår. Etter snart én måned i samme tropp på rekruttskolen, hadde de fleste av oss gutta allerede rukket å utvikle en rimelig sunn skepsis når det gjaldt de beryktede " oppleggene " til Hansen, men denne gangen hadde han visst noe virkelig stort på gang, etter det nesten barnslig ivrige uttrykket hans å dømme... " Fjerde tropp ! R - r - r - rett ! " Løytnant Dahls hese, myndige kommandostemme satte en brå stopper for planene mine om å prøve å få lirket noen mer håndfaste opplysninger ut av Hansen. To-og-førti par hæler smalt mot asfalten så ekkoet rullet fram og tilbake mellom murveggene i de gamle kasernene, og med brystkassa ut og armene og knyttnevene stramt ned langs siden, bet vi tennene sammen og forberedte oss lettere nervøst på å ta imot den sedvanlige skyllebøtta av surmaget kritikk og ureglementert kjeftbruk. Denne gangen slapp vi overraskende billig fra det.

Løytnant Dahl var faktisk svært så fornøyd med oss, for en gangs skyld... " Gratulerer, gutter - r - r, " sa han, og det var første gang vi så løytnanten smile da han høytidelig forkynte at fjerde tropp hadde utmerket seg som den beste i kompani A under kompanisjefens overraskende inspeksjon dagen i forveien. " Som belønning skal dere få slippe å vaske brakka til lunsj i dag, " sa han kameratslig, og som om ikke det skulle være bra nok, fikk vi beskjed om at alle de planlagte uteaktivitetene var blitt avlyst på grunn av det elendige været. " Resten av dagen blir det teoriundervisning," avsluttet løytnanten, før vi endelig fikk lov til å tre av, og skyndte oss inn på brakka for å skifte til arbeidsuniform. Jeg sto på kne borte ved køya mi og strevde som besatt for å få de fordømte anklets'ene til å sitte som de skulle, da Hansen kom luskende inn på rommet vårt med et hemmelighetsfullt smil. " Se her," sa han, og viftet demonstrativt med en rosa, krøllete konvolutt som oste av billig parfyme. " Til 71 Hansen, tropp 4 A, Rekruttskolen, Gardermoen," leste jeg høyt, og jeg måtte bite meg i leppa for ikke å flire da han snudde konvolutten med et ivrig uttrykk og viste frem navnet som sto på baksiden. " Sexy Susanne, Soldatens Beste Venn ?! Hva i all verden er det for slags tvilsomt kvinnfolk du har rota deg borti nå, a' ?! " spurte jeg lattermildt, og Hansen ble knallrød. " Husker du ikke den kontaktannonsen vi svarte på bare på kødd da vi tjuvlånte Cupido'et til han lange fyren i annen tropp, a' ? " spurte han, og fisket et tettskrevet brevark med typisk jenteskrift ut av konvolutten. " Jo 'a, men det var da ikke Susanne hun hette," innvendte jeg med et ertende flir. " Var det ikke Fru Smith eller no' sånt hun kalte seg, a' ? " " Jo, nettopp," sa Hansen og gliste. " Susanne er nemlig venninna til Fru Smith, ikke sant ! Hun skriver her i brevet at både hun og Fru Smith gleder seg no' innmari til å treffe oss to kjekke soldater oppe i kåken deres på Grünerløkka, nå på fredag...! " " Oss..? " utbrøt jeg forskrekket, og kjente at jeg begynte å bli temmelig rød i toppen, jeg også. " .. Hva mener du med oss..? " Hansen fikk et nedlatende uttrykk i ansiktet. " Du har vel ikke tenkt å feige ut nå, vel ? " spurte han hånlig. " Var det ikke du som klaga så fælt over at det aldri blei no' på deg her om da'n a'.. ? " " Er det noen av gutta her som ikke gjør det, a' ? " prøvde jeg meg, men blikket til Hansen ga meg klar beskjed : Hvis jeg skulle ha noen som helst slags forhåpninger om å redde det lille jeg måtte ha igjen av mannlig stolthet, hadde jeg værsågod å stille opp på fredag, etter endt tjeneste... Permoppstillingen fredag ettermiddag viste seg etterhvert å bli en langdryg affære, der vi sto i den stekende vårsola og svettet i nystrøkne, mørkeblå permuniformer, men etter en drøy halvtime med " Høyre om ! " og " På stedet hvil ! " osv., så det endelig ut til at løytnant Dahl var fornøyd med prestasjonene våre. Han kommanderte " Tre av ! " før han aller nådigst ønsket oss en god helg, og jeg og Hansen hilste stramt til lua før vi ga oss til å småløpe i retning hovedporten med de grønne pakksekkene våre dinglende over skuldrene. Permbussen var ikke akkurat kjent for å vente på somlekopper, og ihvertfall ikke på to syltapper som oss, som var ute litt i seineste laget... Hansen var virkelig i storslag da vi entret bussen i siste liten og inntok hedersplassen i baksetet. Han la ut i det vide og det breie om de store planene våre til alle som gadd å høre på, men etterhvert som vi nærmet oss bygrensa, gikk lufta mer og mer ut av ham. Da han endelig slo meg på skulderen og sa at " her skal vi visst av," var det bare så vidt jeg hørte hva han sa... Etter en tre kvarters tid med ufrivillig sightseeing rundt omkring i noen av de mindre kjente kvartalene på Grünerløkka, fant vi til slutt frem til adressen som sto i brevet. Vi ringte på en dørklokke som var merket med et lite rødt hjerte, til venstre for inngangsdøra i en svær, lettere forfallen mursteinsgård, og pustet lettet ut da en knisende jentestemme spurte "Ja ? Hvem er det ? " over callingen. " Det er oss...! De to kjekke gutta fra mo' n...! " Stemmen til Hansen lød ikke på langt nær så tøff som han gjerne skulle ønske. Det ble helt stille en stund. Så hørte vi noen halvkvalte kremtelyder, og en stemme som tydeligvis strevde fælt for å holde seg alvorlig, svarte : " OK, gutter ! Det er i tredje etasje...! " Dørlåsen begynte å summe iltert. Vi smatt innenfor og løp om kapp opp de slitte trappene, og da vi sånn passe andpustne hadde forsert de siste trinnene opp til tredje etasje, så jeg at døra innerst i gangen sto litegrann på klem. Vi listet oss forsiktig borttil og kikket inn gjennom dørsprekken. Det var mørkt som svarte natta der inne, og ikke en lyd å høre. Hansen skulle akkurat til å løfte neven for å banke på, da jentestemmen fra i sted kom oss i forkjøpet. " Bare kom inn, gutter ! " sa hun inviterende, og vi tok mot til oss og åpnet døra og tok et par nølende skritt inn i bekmørket. Døra smalt i lås bak oss, og vi bråstoppet og ble stående på samme flekken, fullstendig ute av stand til å orientere oss. " Dere kan sette i gang å kle av dere med en gang, gutter..! " sa stemmen med et forførende, sexy tonefall, og Hansen mumlet frem et lævmælt " Yeah ! " i mørket ved siden av meg et sted, før jeg hørte at han begynte å fikle med knappene i uniformen. Det var bare såvidt jeg hadde fått tatt av meg skoene og buksa, da alle lysene i hele leiligheten plutselig ble tent på én gang. Hansen ble stående som lamslått og blunke med øynene et par sekunder, splitter naken og med snoppen rett til værs, før han skyndte seg å rive til seg en bukett med tørkede blomster fra veggen, i et desperat forsøk på å praktisere det lille løytnanten hadde rukket å lære oss om bruk av kamuflasjeteknikk. En øredøvende brottsjø av skingrende latterhyl, uhemmet plystring og ivrige klappsalver skylte over meg og Hansen, der vi sto midt på stuegulvet, som to komplette idioter, foran en gjeng med småfulle, fjasete jenter som satt der og skrålte og veivet med vinglass og ølflasker. Det begynte så smått å demre for meg at disse utspekulerte kvinnfolkene hadde lagt en hel del arbeid i å lure oss opp hit, med skjulte løfter om både det ene og det andre, bare så de kunne fryde seg over at vi ble fullstendig latterliggjort, samtidig som de sikkert sparte noen lusne hundrelapper på å hyre et par ordentlige mannlige strippere til utdrikningslaget sitt..! Plutselig fikk jeg det brenntravelt med å prøve å finne igjen skoene mine. Uten å ofre stakkars Hansen en eneste tanke, rasket jeg med meg uniformsbuksa og pakksekken og raste ut av døra og nedover trappene i bare underbuksa, med skolissene slengende som lumske snubletråder rundt beina. Godt og vel nede på gata fikk jeg gudskjelov øye på en ledig drosje. Jeg rev opp døra og slengte buksa og sekken inn i baksetet, før jeg stupte etter og ba sjåføren om å kjøre meg tilbake til leiren i en viss fart. " Er dette det nye sommerantrekket til Forsvaret, eller...? " kom det lattermildt fra førersetet. Jeg syntes så tydelig jeg dro kjensel på den stemmen... " Jøss, er det deg, Trine ?! " spurte jeg overrasket. " Lenge siden sist...! Har du begynt å kjøre drosje nå, eller..? " " Det er bare så jeg har noe å leve av mens jeg driver og studerer," sa Trine, og kikket nysgjerrig bort på meg." Og du da ? Er det en vane du har, dette, å kjøre rundt i drosje i bare underbuksa ? " Jeg trakk pusten dypt, før jeg gled fortrolig ned i knestående mellom forsetene og begynte å fortelle Trine hele historien, mens jeg strevde med å holde øynene unna den halvåpne taxi - skjorta hennes og den mørke kløften mellom de runde, fristende puppene. Måten de hoppet opp og ned på når hun lo, gjorde ikke akkurat oppgaven noe særlig lettere... Det begynte å romstere og røre på seg nede i underbuksa mi, og mens Trine satt der bak rattet og lo så hun holdt på å kjøre på rødt lys, oppdaget jeg til min store forskrekkelse at staven min hadde kommet seg fri fra den slappe strikken i Forsvarets bukse - under - sommer - kort og sto rett ut, sånn at Trine bare var nødt til å komme borti den med albuen neste gang hun skulle gire... Hun hadde visst lagt merke til det fuktige soveromsblikket mitt i bakspeilet allerede, for plutselig snudde hun seg og så spørrende på meg med de nydelige, brune øynene sine, før hun langsomt begynte å åpne skjorta enda mer. " Liker du det du ser, soldat..? " spurte hun ertende og smilte i speilet, og jeg klarte bare såvidt å presse fram et svakt stønn til svar. Hun slapp rattet med den høyre hånden og famlet litt rundt mellom setene et par sekunder, og så kjente jeg de varme, myke fingrene hennes gripe forsiktig tak i staven min og dra forhuden sakte tilbake. "...Rolig nå..! " mumlet jeg hest. " Fortsetter du sånn, må du snart vaske hele dashbordet...! " " Du har kanskje rett i det," kniste Trine, og slapp taket i staven inntil videre mens hun så seg om etter et passende sted å svinge av veien og parkere. " Best å slå av taksameteret, vel, så du slipper å betale for mer enn du må...! " kurret hun da hun åpnet døra og smøg seg kjælent inn i baksetet til meg, og jeg var hjertens enig da jeg dro skjorta og BH 'en utålmodig av henne og nøt synet av de lekre puppene hennes. Det varte ikke lenge før resten av klærne våre lå strødd over hele bilen, og så lå vi der nakne og forventningsfulle i baksetet, begge to, og koste med hverandre. Jeg slikket og bet forsiktig i de struttende brystvortene hennes, mens Trine fortsatte å massere staven min med rolige, bestemte bevegelser. Høyrehanda mi gled langsomt og prøvende nedover langs den lubne magen hennes og lekte litt med kjønnshårene, til fingrene mine fant veien videre ned mellom de veldreide lårene og inn i de varme, våtlagte sonene der nede. " Er du snart klar for litt skikkelig action...? " hvisket Trine lystent og bet meg i øret, før hun slengte seg skrevs over meg uten å vente på svar. Hun løftet hoftene og vrikket lett på baken så tuppen på staven gled opp og ned langs sprekken et par ganger, før jeg grep tak i de runde hoftene hennes og trengte inn i henne uten en lyd. Dette øyeblikket hadde jeg drømt om helt siden den dagen for fem år siden da vi begynte i samme klasse på gymnaset... Trine stønnet lavt og bet seg i leppa og begynte å gynge opp og ned, og jeg la armene rundt henne og trakk henne tett inntil meg mens jeg støtte i mot så godt jeg kunne. Jeg hadde ingen anelse om hvor lenge vi hadde holdt det gående da det til slutt ble for mye for meg, og jeg begravde ansiktet mellom puppene hennes og tømte meg i henne uten tanke på annet enn min egen nytelse. Vi lå helt stille en stund og bare holdt hardt rundt hverandre mens vi pustet ut etter anstrengelsen, men det varte ikke lenge før den dårlige samvittigheten min begynte å gjøre seg gjeldende. Jeg ga Trine et forsiktig kyss og ba henne snu seg over på ryggen, før jeg begynte å fingre med sprekken hennes igjen, og hun lukket øynene og spredte lårene med et takknemlig smil mens hun gned seg mot fingrene mine, til hun omsider hadde fått sitt, hun også... Det var ikke fritt for at jeg følte meg noen meter høyere da jeg kysset Trine farvel og hoppet ut av drosjen foran hovedporten på Gardermoen en halvtimes tid senere, med de lyserøde, duftende trusene hennes pent sammenbrettet i jakkelomma. Jeg hadde til og med klart å få overtalt henne til å signere dem, og skrive telefonnummeret sitt inni...! Hansen så ut som han skulle til å fly i strupen på meg hvert øyeblikk da vi satt og spiste frokost i messa dagen derpå. Resten av gutta rundt bordet vårt visste allerede det som var verdt å vite om fredagskveldens små og store begivenheter, og da jeg triumferende dro trusene til Trine opp av lomma og viftet dem oppunder nesa på Hansen, slengte han kaffekoppen i veggen så det skvatt og forsvant ut av døra i vilt raseri. " Det er som løytnant Dahl pleier å si ! " ropte jeg skadefro etter ham. " Det er med kvinnfolk som det er med kreditt - noen får, og noen får ikke...! " SLUTT